 |
 |
 |
|
|
|
|
|
EUs 28 stats- og regjeringssjefer holder nytt hastetoppmøte om Hellas søndag, sier Italias statsminister Matteo Renzi etter at tirsdagens toppmøte er over.
Tirsdag møtte Hellas' statsminister Alexis Tsipras lederne for de øvrige 18 eurolandene til et hastemøte i Brussel.
President Jean-Claude Juncker i EU-kommisjonen sier Unionen er forberedt på alt, inkludert en grexit og de humanitære følgene det kan få.
–Vi er forberedt på alt. Jeg er sterkt imot en grexit, men jeg kan ikke forhindre det om ikke den greske regjeringen gjør det vi forventer av den. De må fortelle oss hvor de er på vei, sier Juncker bestemt.
Hellas' ønske om gjeldsslette har blitt avvist av EU, men Jagland stiller seg på linje med den franske økonomen Thomas Piketty som viser til hvordan blant annet Tyskland fikk slettet 60 prosent av sin gjeld ved gjeldskonferansen i London i 1953.
– Jeg mener at Piketty er kommet med en del fakta som er innlysende, og som delvis er erkjent av kreditorene. Det trengs nå en form for gjeldsslette, sier Jagland til Dagens Næringsliv.
Hellas' nyutnevnte finansminister Euklid Tsakalotos noterte seg før møtet med sine europeiske kolleger at han ikke skulle fremstå som overlegen.
«Ingen triumfering» sto det på lappen han tok med inn til møtet tirsdag, under notater som «oppdatering på den politiske situasjonen» og «for det meste tenker jeg på levedyktighetspremiss».
Hellas' statsminister Alexis Tsipras skal delta i EU-parlamentets plenum i Strasbourg onsdag.
Det er blant annet situasjonen i Hellas som skal behandles. EU-president Donald Tusk og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker skal også delta.
Diskusjonen starter klokken 9.30 norsk tid, og ledes av EU-parlamentets president, den tyske sosialdemokraten Martin Schulz.
Hellas' statsminister Alexis Tsipras sier de kjempet hardt for å nå en enighet under forhandlingene i Brussel. Her er han på vei ut fra forhandlingene mandag formiddag sammen med landets finansminister Evklid Tsakalotos. Foto: Eric Vidal / Reuters / NTB scanpix
Fakta om eurolandenes krav til Hellas
For å få tilgang til et nytt låneprogram må Hellas gjøre følgende:
* Strømlinjeforme momssystemet og utvide grunnlaget for skatteinntekter.
* Gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig som del av en større pensjonsreform.
* Opprette et uavhengig privatiseringsfond. Privatisering skal gi inntekter på 50 milliarder euro. Av disse pengene skal 25 milliarder brukes til rekapitalisering av de greske bankene. 12,5 milliarder skal gå til investeringer i Hellas.
* Det greske statistikkbyrået gjøres uavhengig.
* Det greske strømnettet privatiseres.
* De kollektive lønnsforhandlingene og streikelovgivningen moderniseres i tråd med EUs regelverk.
* Gresk offentlig sektor skal styrkes og avpolitiseres.
* Det greske rettssystemet skal reformeres for å gjøre juridiske prosesser raskere og redusere kostnader.
Steinar Juel i Nordea sier at de strenge betingelsene som EU-landene nå stiller til Hellas, gjenspeiler hvor irritert de er over grekernes framferd det siste halvåret.
– Irritert over at Syriza-regjeringen ikke ville gå med på noe, at de har sølt bort et halvt år, og at det har ført til at den økonomiske situasjonen er blitt sterkt forverret, sier han til NTB.
| Om NTB | Ansatte | Telefonliste | Ledige stillinger | Kontakt | NTB | Langkaia 1, Havnelageret |
